Min tid i klosteret

Jeg var så heldig å få lov å besøke klosteret hvor munken Vijitha Nande bor. Han lærte meg mere om meditasjonsteknikker og hvor viktig meditasjon er i vårt dagelig hverdagsliv.Først å fremst for å være et bedre menneske for oss selv og får de rundt oss.

*Holde mer på energien vår

* klare å kjenne mer på glede

* ikke fokusere for mye på skuffelsene i livet og holde seg frisk i en ellers hektisk hverdag.

Fikk også muligheten til å oppleve et kloster innenfra og se hvordan det er å leve 100% som en Buddhistisk munk og gi avkall på det vi kanskje kaller et "normalt" liv.

Vijitha Nande vil alltid ha en stor plass i hjerte mitt etter alt han har lært meg på min reise. Vi fikk muligheter til å ha noen gode lærerike samtaler og meditasjoner sammen.Som jeg kommer til å jobbe videre med i undervisningen på Helsekilden.

Jeg fikk også muligheter til å møte den "Vise" mann som alle snakket om som bodde langt inne i regnskogen. Mennesker fra hele verden besøkte denne mannen når de er ordentlig syke. Jeg fikk lov å tilbringe hele 2 dager med denne gammle "vise" mannen som lærte meg meg litt mere om å jobbe som terapeut med mennesker med mye stress og utfordringer i livet. Han lærte meg også litt mer om alternativ medisin,healing og det å lytte til kroppens signaler..Det var noen utrolige lærerike dager jeg fikk med denne "vise" gamle mannen. Langt inne i regnskogen i Sri Lanka.

Jeg fikk også muligheter til å besøke barnehjemmet Anula Wijerama Girl's Home som Helsekilden skal prøve å samle inn litt penge til. Her møtte jeg noen nydelige jenter som hadde mistet alt i livene sine. De var utrolig fattige men hadde allikavel en livsglede og energi som rørte meg veldig. Jeg fikk lov å være med de litt store jentene på skolen å følge de i en engelsk time og se hvordan de bodde og de små jentene fikk jeg muligheten til å holde litt på fange å gi de litt av min kjærlighet. Det blei både tårer og latter, og jeg må innrømme at disse jentene har virkelig fått en stor plass i hjerte mitt Dette var et møte jeg aldri kommer til å glemme og et barnehjem jeg snart vender tilbake til for å hjelpe .

Turen har lært meg å sette mer tid og pris på familien, jobbe med å ta enda bedre vare på helsa, huske å sette av tid til hvile og til å lytte til kroppens signaler. Ta vare på relasjoner og bruke tid på det gode i livet selv om det kanskje stadig stormer litt rundt oss.. Jeg ser nå å viktig det er å ha gode venner rundt seg..Og jeg må si takk for alle dere som virkelig har støttet meg fra rullestolen til der jeg er i dag.

Håper jeg nå kan bruke mine utfordringer med min fysiske helse til å hjelpe og gi håp til enda flere mennesker som strever i livet gjennom jobben min i Helsekilden. Dere er noen utrolig gode mennesker og jeg ønsker det beste for dere alle.

Previous
Previous

Egenkjærlighet

Next
Next

Stopp opp, lukk øynene for å virkelig kunne se..